Hvordan en fis/fjert/promp er et tegn på helliggjørelse
Helliggjørelse, det å bli lik Jesus, kan vel så mye handle om tilsynelatende umoden glede som å oppføre seg mer “korrekt”. For eksempel da ledergjengen i menigheten våres var på ledertur sa jeg at de skulle være stille, og så slapp jeg en god fis, og alle lo (eller de fleste i alle fall). Og den fjerten var en konsekvens av helliggjørelse, tror jeg! Tror du Gud har en enormt høy standard for humor, eller ler Han av dårlige vitser? Jeg har hørt at Han har evne til å nyte dårligere humor enn de fleste, og dette er grunnen til det: Han er så lett til sinns, og så fylt av fred og glede i utgangspunktet, at Han vil bryte ut i latter av den minste ting eller den dårligste vits. Jeg tror det er sant!
Salme 16, 11: Du skal lære meg livets sti. For ditt ansikt er gledens fylde. Ved Din høyre hånd er evig fryd.
Fil 3,1: For øvrig, mine brødre, gled dere i Herren! Å skrive det samme til dere igjen er ikke tungt for meg, og for dere gir det bare større visshet.
Fil 4,4: Gled dere alltid i Herre. Igjen vil jeg si: Gled dere!
Joh 16, 24: Hittil har dere ikke bedt om noe i Mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen.
Joh 17,13: Nå kommer Jeg til deg, og dette taler Jeg i verden, for at de skal ha min glede fullkommen i seg.
Det kan ikke være tvil om at livet med Jesus er ment til å skulle være fylt med glede. Men hva med alvoret? Det er en alvorlig sak å trenge seg inn i den fullkomne glede! Haha, hihi! 
Siste oppdatering foer hjemreise
Det foeles som om jeg er proppfull av god undervisning, gode opplevelser, sterke inntrykk, moeter med fantastiske mennesker og saa bortetter. Gleder meg til aa faa pratet med mange av dere naar jeg kommer hjem, for at vi kan dele aandelige gaver med hverandre (eller gjoere “impartation” som det ofte kalles).
6.august begynner reisen hjemover til Norge, og jeg begynner aa glede meg enormt til det. Det gaar opp for meg hvor mye vi mangler i Norge av glede, naert fellesskap, kjaerlighet, dans, og hunger etter Gud. Som det staar om i Johannes Aapenbaring 4 saa er mange av oss rike paa penger, men fattige, blinde, og nakne paa viktigere omraade. Samtidig saa gaar det opp for meg hvor mye jeg har aa vaere takknemlig for! En flott familie, masse flotte venner, jeg bor i et herlig fellesskap, et land som staar sammen i tykt og tynt, en fantastisk menighet med en knallgod pastor og lederskap, SJOKOLADEKAKE, vaffler, kjoett, kaffitrakter, mat, butikker med mat, restauranter, og andre gode ting.
Dopapir er kjaerlighet
Jeg bor paa rom med 6 Bibelstudenter fra Mosambik og 6 Harvest School studenter (som jeg gaar paa). De som kommer fra Mosambik har ikke saa mye penger som oss, men de er enormt generoese. Idag tidlig laa det en rull med dopapir paa sengen min. Andre dager har jeg funnet kjeks og saft. Det hadde ikke gjort noe saerlig inntrykk paa meg hvis de vestlige hadde gitt meg det, men naar jeg vet hvor lite de har i utgangspunktet saa betyr faktis en rull med dopapir ganske mye (og dopapir er praktisk aa ha selv om noen synest at blader fungerer vel saa bra).
Tilgivelse
En av de som jeg bor med hadde stjaalet ganske mye av oss alle. Da det ble oppdaget maatte han gi det tilbake, og kunne ikke fortsette aa gaa paa skolen siden han ikke ville omvende seg fra det. Men noen dager senere virket det som om den Hellige Aand hadde overbevist han om synden, og han kom for aa be om tilgivelse. Det var et roerende oyeblikk, hvor vi alle gav han en klem og sa at vi tilgav han, mens vi sang noe saa kreativt som hallelujah x 100 (elsker den sangen: beste tekst ever). For en kraft det er i tilgivelse, aa kunne si at det du gjorde var galt, men jeg holder det ikke lenger imot det, og oensker bare de taller beste for deg.
I morgen reiser jeg, Arne, og mange andre folk til en landsby for aa helbrede syke og fortelle at Guds rike er naert. Det blir kult. Paa loerdag skal vi leie en baat og faa noen til aa kjoere oss til en plass hvor vi kan snorkle med masse delfiner. Det blir kult og. Neste uke er det graduationparty om masse annet goey, saa kommer jeg hjem til vestland, vestland. Halleluja!
Med faa ord det jeg har laert i sommer: Alt jeg tror paa er sant: Gud er faktisk bedre enn vi klarer aa fatte, vi har en perfekt frelser, jeg er paa vei mot det nye jerusalem og mange er paa vei mot fortapelse, Gud bor i meg, Han er verdt aa leve og doe for. Livet med Jesus er superspennende og goey, men koster alt.
Stories fra Moz.
Nyter hver dag her, og jeg har tenkt aa nyte hver dag av resten av mitt liv. Haaper dere har det supert i Norge ogsaa! Gud er bare helt vilt god, han elsker oss saa hoeyt, han er saa smart, saa morsom, saa herlig aa vaere sammen med. Kakkerlakker er igrunn ganske artige vesener naar du blir kjent med de. Ris og boenner to ganger for dagen gaar faktisk helt greit (jeg hatet det i begynnelsen, men ba om ett mirakel og naa nyter jeg det.) Aa baesje igjennom en lite hull i bakken er en kunst som fort laeres (i en av latrinene er faktisk hullet saa lite at jeg paa en god dag maa trykke baesjen for aa faa den ned. Jeg har ikke hatt en god dag ennaa, men den kommer nok snart.) Helsen min er helt topp Mamma, og det er ingen grunn til bekymring for meg.
Helbredelse og frelse paa sykehus
Min practical mission som de kaller det er aa gaa paa sykehus hver onsdag for aa be for syke, oppmuntre, og noen ganger gi de noe mat og drikke. For to ganger siden var vi i ett rom med fire personer. Den ene trodde Jesus, og ble ikke saerlig bedre da vi ba. Den andre var ikke kristen, men straalte opp idet smerten forsvant da vi ba. Han oensket aa gi livet sitt til den Guden som helbredet han og elsket han. Mens vi ba for de to andre som var i det rommet, satt han foerste som ble frelst i sengen sin med foldede hender og hodet loeftet mot Gud i boenn mens begge de to andre ogsaa tok imot Jesus som Herre og Frelser. Saa 1 av 4 oensket aa foelge Jesus naar vi kom, og 4 av 4 idet vi gikk derfra (og de to siste ble mer eller mindre helbedet ogsaa hvis jeg husker rett).
Forrige gang jeg var paa sykehus ba jeg for en som tydelig var plaget av en demon. Hun ble ikke satt fri der og da, men vi skal nok ned igjen paa mandag og be igjen (og paa mandager faster vi, saa det blir dynamitt.)
Outreach
To helger paa rad naa har jeg vaert med paa outreach til landsbyer i naerheten. Hver gang har det vaert mange helbredelser, mye kjaerlighet, glede og fred i den Hellige Aand, mennesker som soeker rettferdiggjoerelse og nytt liv i Kristus. Dere maa se videoer av de naar de danser naar jeg kommer hjem igjen, det er raatt aa se gleden deres i Gud! Ikke for aa snakke ned om tilbedelsesformer i Norge, men jeg haaper at den evige tilbedelsen i det nye Jerusalem ser mer ut som afrikansk enn vestlig tilbedelse. ;)
Nordmenn paa besoek
Ca 25 nordmenn fra kvinner i nettverk, baade kvinner og menn, har vaert paa besoek i to uker, som har vaert saa kjekt for oss misjonaerstudentene. Igaar hadde vi en fantastisk samling med de, med god kaffi, norsk sjokolade, lovsang og latter, fedrehjerter og moedrehjerte vendt mot soennene og doetrene og vica versa. Jeg var paa samme outreach som noen av de, og vi fikk gleden av aa blandt annet be for en som var delvis doev og fullstendig blind, som ble helbredet for doevhet, og begynte aa se lys og skygger som han ikke hadde gjort foer. Pris Gud.
Venner fra Mosambik
Jeg bor paa rom med 8 fra misjonoerskolen, og 8 fra Mosambik som gaar 5.aars bibelskole. For to dager siden spanderte jeg og en venn Brent kylling og brus paa 2 av de vi har faatt best kontakt med fra Mosambik. Det viste seg at en av de hadde bursdag uten at vi visste det, saa det var kjempesmart timing av Gud. Vi hadde med en tolk slik at vi fikk hoere historiene deres. Han som hadde bursdag hadde blitt tatt av fiendtlige soldater naar han var 13 aar. Han ble trent til aa vaere soldat for de, og var soldat i 15aar etter det. Etter 5aar reiste han hjem en liten tur, bare for aa oppdage at begge foreldrene var doede. Naar han proevde aa flykte en gang fra troppen sin ble han skutt igjennom foten. Hvis jeg forstod han riktig saa har han ogsaa bedt for en doed person som ble levende igjen. Paa mange maater er det fryktelige ting han har opplevd, men samtidig er det en vakker historie om hvordan Gud aldri gir oss opp, og hvordan ingenting er for vanskelig for Gud til aa snu om paa. Han er naa en familiefar til 5 barn, smiler og er glad, priser Jesus, og er pastor.
Barnlig, enkel tro
Jeg lengter etter enkel, barnlig tillit til Pappa Gud. Jeg lengter etter aa bare gjoere det jeg ser Pappa i himmelen gjoer. Hvis jeg helt toemmer meg for meg selv, og velger aa la Gud ta kontroll i livet mitt og vaere min styrke, da er INGENTING UMULIG. Noe jeg laerer mye om, er aa leve med et evighetsperspektiv, og villighet til aa lide mens jeg er her paa jorden. Naar vi vet hva Jesus har gjort for oss, og naar vi vet hvilke enorme konsekvenser det har om mennesker tar imot Guds naade eller ikke, hvordan kan vi la vaere aa gjoere alt vi kan for aa la Guds kraft stroemme igjennom oss? Kansje vil det vaere mindre komfortabelt til tider, kanske vil mennesker mislike oss, kansje vil de ta anstoet mot vaar barnlige glede og haap i Kristus, men det er saa absolutt verdt det! Amen, Halleluja! : )
Klemz og koz fra Moz.
Saa mye herlig skjer at utfordringen er aa tro at dette virkelig er virkelighet
Beklager lite fargerikt innlegg, men jeg har ikke klart aa overfoere bildene til pcen her ennaa, men kommer nok etterhvert. Har blandt annet et meget illustrativt bilde ifra latrinen, dvs doene vi bruker her til tider.
For noen dager siden etter at jeg hadde snorklet, moette jeg en av Mosambikerene som gaar paa bibelskole her nede. Han hadde en soester som hadde faatt en baby dagen foer, men hun klarte ikke aa faa ut melk fra brystene, saa han lurte paa om jeg kunne bli med han hjem til han og be for de. Jeg fikk med meg noen andre venner og saa kjoerte vi med en taxi inn i landsbyen. De hadde reist til sykehuset, saa vi maatte gaa noen minutter i ekstrem regnvaer for aa komme oss til de. Sykehuset gav oss 7 minutt til aa be for de, og vi ba ivei. Etter noen minutter proevde hun paa ny aa gi melk til barnet, og melk kom det. Halleluja, Gud er god. Har truffet broren senere, og baade moren og barnet har det fremdeles bra.
Ellers saa hadde jeg et sterkt personlig moete med Gud. Vi var paa kveldsmoete, og jeg kjente paa en enorm sorg over mangel paa kjaerlighet til Gud, og da kom det en venn ifra Mosambik og ba for meg og gav meg en klem. Jeg tror jeg stod der i 15minutt og bare graat, og tryglet Gud om aa faa samme hunger etter han og glede i han som det jeg ser at mange av menneskene fra Mosambik har. Salige er de som er fattige i sin aand sier Jesus, og det er virkelig mange mange av menneskene her. De har innsett at Gud selv er den ultimate glede i livet og den som er verdt aa leve for. Gud er fantastisk. Bedre enn vi vaager aa droemme om. Men vi vil aldri se Guds herlighet om vi ikke lengter etter den, og velger aa ta imot. Mitt maal er aa bli totalt avhengig av Gud og Hans kjaerlighet, og vaere en aapen container som hank an toemme sin kjaerlighet og herlighet i. Videre saa oensker jeg at han skal bruke meg akkurat slik han vil, og at jeg skal faa leve ut evangeliet uten frykt, og uten skam over den jeg elsker.
En siste liten kul historie. Paa konferansen vi var paa forrige helg saa kom det tre boelger med poesregn natt til soendag. Dette er vissnok det folk ser paa som det mest tydelige tegnet paa Guds naervaer her nede. Og noen som hadde kjoert ut av konferansen mens det regnet hadde observert at det ikke var noe regn bare noen faa hundre meter borte fra oss. Det er kult. Saa, til dere som skal paa Kristen festival i Norge i sommer, be om sol og vaerunder med stor frimodighet!
Go Jesus!
Hilsen fra Mosambik
Idag har vi vaert I Mosambik i akkurat en uke, og jeg (Gjermund) har det veldig godt, og Gud gjoer fantastiske ting! Det er ekstremt varmt, men vi har en fantastisk strand like ved der basen vaares er, saa vi kan ta en dukkert naar vi foeler for det. Maten bestaar naermest bare av ris og boenner, saa idag har jeg vaert aa handlet litt annen mat for a kunne variere litt.
Paa onsdag var det en av de stoerste dagene her i Mosambik, naermest som en nasjonaldag, og da hadde de invitert barna i naerheten av basen til aa komme for aa faa kylling, ris, cola, snop, og noen leker. Det er favorittmaten deres, og de fleste av de spiser aldri snop ellers. Det kom ca 4500 barn, og alle fikk mat ved et under! Som saa mange andre ganger her saa har de ikke hatt nok mat til aa gi alle, men i tro inviterer de alle barna som kan trenge et slikt maaltid aa komme, og saa multipliserer Gud maten. Saa jeg plukket en kylling ifra spannet med tilovers kylling og spiste den, akkurat slik det var kurver med ekstra broed etter at Jesus gjorde matunder.
I helgen var vi paa outreach til en landsby hvor de hadde en stor konferanse. Jeg ble ganske slapp, og hadde tendenser til diare, saa jeg tok det for det meste rolig og lekte litt med barna. Men det var fantastisk aa faa hoere vitnesbyrdene ifra hva de andre hadde opplevd: Minst tre blinde mennesker fikk synet tilbake, lamme kunne gaa igjen, og gleden var stor! Et barn som baade var blind og lam fikk se moren sin for foerste gang, og tok sine foerste skritt etter at Heidi Baker hadde holdt rundt hun og bedt for hun.
Det er mye nytt aa forholde seg til, men naa beginner jeg virkelig aa se frem til aa tilbringe hele sommeren her, for aa ta imot alt det Gud oensker aa gjoere i meg og igjennom meg. Han er fantastisk god, og baade jeg og vi i Norge har noe en tendens til aa undervurdere han veldig (det var en underdrivelse).
Gleder meg til aa se tegn og under, mennesker bli helbredet, bli fylt med Guds glede og kjaerlighet, laere fra mennesker som lever i vekkelse, moete mennesker som har sett Gud reise opp doede mennesker (det var en av de utloesende faktorene til vekkelsen her), lese gode boeker, leke med barna osv.
Samtidig saa kjenner jeg at hjertet mitt foerst og fremst banker for Norge, og etter aa se at Hans kjaerlighetsrevolusjon og Rike slaar ned og moeter mennesker i sterkere grad. Noe av det vi virkelig trenger for aa se at var elskede Jesus faar mer Herredoemme i Norge er ved at vi begynner aa hunger og toerste etter det. Og hunger satser jeg paa aa laere mye om av de fattige og forlatte her i Mosambik.
Glad i dere alle. Lev vel, gled dere i Herren, og be gjerne om at spesielt vi Norske som er her skal bli positivt knust av Guds kjaerlighet, slik at vi aldri blir de samme igjen!
Mosambik, her kommer vi!
Om 24 timer er jeg, Ella, Nora, Arne, og Jan Kenneth og en som heter Kari ifra Sandnes på flyet på vei til Mosambik, hvor vi skal være på en bibelskole frem til 6.august sammen med ca 250 andre galne Jesusetterfølgere ifra hele verden.
Deres visjon er: Our vision can be summed up in a few words: CALLED TO LOVE. It costs everything. It’s passion and compassion. Extravagant love that gives without expecting back. A laid down life. A love that looks like something practically. It’s a huge vision that is changing the world person by person and nation by nation. Matthew 9:36-38: “The harvest truly is plentiful, but the laborers are few. Therefore pray the Lord of the harvest to send out laborers into His harvest.”
Dagene kommer til å bestå av undervisning av superradikale mennesker med masse erfaringer fra Jesuslivet, lek med barn fra barnehjemmet, elefantridning kansje, tjenestegjøring i byen Pemba hvor vi bor og i nærliggende landsbyer, lovsang, bønn, snorkling blandt fantastiske koraller og fisker (og haier???), en fast kaffikopp med Arne i uken (de har ikke kaffi der så vi har med rasjoner til en kopp i uken), og masse glede i den Hellige Ånd.
Som du sikkert forstår, så GLEDER VI OSS SYKT MYE!!! Sannsynligvis kommer det noen oppdateringer her etterhvert.
For dere som er i Norge i sommer: Bombarder fedrelandet med Guds godhet!
Vær ikke bekymret!
Eg veit ikkje korleis det er med deg, men eg bruker mykje tid på å prøve å finne ut av livet mitt. Kva eg skal bli, kva eg skal oppleve, kven eg skal gifte meg med, kva det kommer til å bli ut av meg, kva eg skal bety for mennesker osv. Eg bruker mykje tid på å forstå livet mitt og fremtida. Eg blir frustrert når eg ikkje ser noko mål eller kva som kjem til å komme.
Kvifor er det slik?
Dersom Gud verkeleg er min Far og eg er hans barn, har han ikkje lova å forsørga meg då?
Han seier Han gir meg fred som overgår all forstand. Då må eg ver villig til å gi frå meg denne forstanden som eg hungrer sånn etter og heller stole på Han. Freden overgår nemleg forstanden – det er ikkje forstanden som gir meg fred – det er Mesteren min som gir meg den.
| Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. |
