Hvordan en fis/fjert/promp er et tegn på helliggjørelse
Helliggjørelse, det å bli lik Jesus, kan vel så mye handle om tilsynelatende umoden glede som å oppføre seg mer “korrekt”. For eksempel da ledergjengen i menigheten våres var på ledertur sa jeg at de skulle være stille, og så slapp jeg en god fis, og alle lo (eller de fleste i alle fall). Og den fjerten var en konsekvens av helliggjørelse, tror jeg! Tror du Gud har en enormt høy standard for humor, eller ler Han av dårlige vitser? Jeg har hørt at Han har evne til å nyte dårligere humor enn de fleste, og dette er grunnen til det: Han er så lett til sinns, og så fylt av fred og glede i utgangspunktet, at Han vil bryte ut i latter av den minste ting eller den dårligste vits. Jeg tror det er sant!
Salme 16, 11: Du skal lære meg livets sti. For ditt ansikt er gledens fylde. Ved Din høyre hånd er evig fryd.
Fil 3,1: For øvrig, mine brødre, gled dere i Herren! Å skrive det samme til dere igjen er ikke tungt for meg, og for dere gir det bare større visshet.
Fil 4,4: Gled dere alltid i Herre. Igjen vil jeg si: Gled dere!
Joh 16, 24: Hittil har dere ikke bedt om noe i Mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen.
Joh 17,13: Nå kommer Jeg til deg, og dette taler Jeg i verden, for at de skal ha min glede fullkommen i seg.
Det kan ikke være tvil om at livet med Jesus er ment til å skulle være fylt med glede. Men hva med alvoret? Det er en alvorlig sak å trenge seg inn i den fullkomne glede! Haha, hihi! 
