Gud taler idag!

Gud kommuniserer med oss idag på så uendelig mange måter. Noe av det jeg elsker mest og som oppleves som mest effektivt er når andre mennesker deler ord/bilder/drømmer Gud har gitt de til meg. Dette er en kunst vi virkelig trenger å lære oss og ligge vinn på; å oppmuntre og veilede hverandre med ord ifra Gud. Egentlig er det ikke noe kunst i det hele tatt, men bare en barnlig tillit at Gud ønsker å snakke med oss, og det mest naturlige vi kan gjøre som mennesker.

Jag etter kjærligheten, søk åndsgavene med iver, særlig det å tale profetisk. 1.Kor14,1

Jeg fikk høre noe veldig oppmuntrende for noen dager siden: En venn av meg fortalte meg at for tre år siden hadde jeg gitt han et profetisk ord som hadde betydd veldig mye for han helt frem til idag. Jeg kunne knapt huske at jeg hadde sagt det, men for han hadde det hatt tydelig positiv innvirkning på livet.  Det var en skikkelige oppmuntring til å fortsette å leve i det profetiske.

Så søndagens oppmuntring: Lytt til Gud for noen, og fortell de hva du opplever Gud ønsker å si.

Kubb, tegninger og helbredelse

Komman, Jesus! Nå er vi i gang…

Endelig! Nå er det ikke bare oppussing som står på programmet i huset vårt, men nå har vi også begynt å bevege oss utenfor huset for å velsigne ungdom vi møter på gata!

Så i dag var vi sju stykker som først ba og priste Gud sammen, før vi bevegde oss ut på torget. Her spilte vi kubb og inviterte folk til å bli med, men folk var ikke veldig gira…

Derfor delte vi oss opp og gikk videre for å gi bort tegninger vi hadde tegnet på forhånd. Tegninger som vi opplevde Gud ville vi skulle tegne for å gi bort senere.

Vi fikk bedt for fire mennesker og delt ut fem tegninger.

To historier:

- Eirik og Gjermund snakket med en ungdomgjeng og ble godt kjent. En av de tøffe gutta fikk motta en tegning av Gjermund. Etter å ha hengt litt sammen etter det, spurte han Gjermund: “Hvorfor gav du den tegningen?”. Gjermund svarte at det var fordi han opplevde Gud hadde sagt det. Gutten sa at tegningen passet veldig bra med noe som nylig hadde skjedd og preget ham.

- Jeg og Kristine traff et par ungdommer som vi snakket med. Han ene var åpen, hun andre ikke fullt så åpen. Hun hadde vondt i ryggen og blitt bedt for før, uten å bli frisk. Etter å ha snakket litt fikk vi be for og velsigne gutten. Mens vi ba, så jeg “med mitt indre øye” at jenta reiste seg opp. Så tenkte jeg “når vi er ferdig med å be for han, skal jeg si: hvis du har lyst til å bli helbredet i ryggen din, så reis deg opp”. Da vi var ferdig med å be, henvendte jeg meg til hun og sa: “Har du lyst til å bli helbredet i ryggen”. “Ja”, svarte hun. Før jeg hadde rukket og si “Reis deg opp og du vil bli helbredet!”, så hadde hun allerede reist seg opp. Så da ba vi bare… Hun kjente varme og frysninger i ryggen mens vi ba og kjente ingen smerter i etterkant. Hun visste ikke helt om hun faktisk var helbredet ettersom smerten kom og gikk. Men hun ble definitivt møtt av Kristus i oss og gav oss en hade-klem!

En god start. Men herlighet hvor mye som kommer til å skje framover! For greater things are yet to come… Hver torsdag framover!

Hei! :)

Eg heiter Ella og bur samen med Gjermund, Geir og Nora. På lørdag som var gikk eg på Prix her i byen for å kjøpe lørdagssnop og chips! Eg er veldig glad i snop å godteri (bare så det e sagt). På vei heim gjekk eg forbi ein mann som samla på flasker. Han satt på en benk. Då kjente eg akkurat som om chipsen eg hadde i handa var hans og ikkje min. Eg skulle med andre ord gi den til han. Men eg følte meg ikkje heilt høg i hatten så eg satt meg ned litt lenger borte. Mens eg satt der (og lata som om eg venta på någen) kom der ei dame bort til mannen. Ho høyrte saman med han. Eg vurderte å bare legge chipsen fra meg der eg satt, slik at dei bare kunne hente den sjølv, men eg slo det fra meg sidan eg gjerne ville se ka som skjedde dersom eg gav den. Så derfor gikk eg bort.

Eg spurte om ho ville ha chipsen min. Då blei ho bare skikkelig gla å sa “YES, why?” Eg fortalde at eg følte eg skulle gi den til ho. Då sa ho at ho lenge hadde hatt lyst på chips, men hadde ikkje råd fordi ho sparte til flybillett til heimlandet sitt. (ho var fra øst-europa). Deretter sa ho ” Jesus hørte meg”! Då blei eg mo i knærne kan du sei og blei veldig rørt av Guds godhet og omsorg. At Gud faktisk brydde seg om at ho hadde lyst på chips (sjølv om det ikkje er ein nødvendig ting for å overleve). Det står at vi ikkje trenger å bekymre oss for maten fordi han vet at vi trenger det og at han derfor vil gi det. Men CHIPS??

Eg juble og glede meg over at Gud er en Gud som elsker å gi gode gaver bare fordi han vil glede sine barn.

“Når selv dere som er onde, vet å gi barna gode gaver, hvor mye mer skal ikke da den Far dere har i himmelen, gi gode gaver til dem som ber ham.”
Matt. 7, 11

Hundrings til ukjente kids

Å elske for å elske.

I dag var jeg på Kiwi og handlet mat. Så var det fire 10-åringer som skulle kjøpe noe godteri. De vurderte frem og tilbake om hva de hadde råd til. Jeg tok fram en hundrelapp, og spurte:

“Lyst på den?”

Han ene rappa lappen fort ut av hånda mi, og takket ja. Alle fire backet litt unna, spørrende og usikre på om det var sant. Jeg nikket bekreftende.

“Du eie”, sier den ene.

“Du eie så sykt”, sier den andre og peker på meg.

“Du óg!” svarer jeg.

Så kommer de bort til meg å gir meg et kult ungdommelig handshake. Jeg smiler. En fornøyelse.

Det finnes mye gøy man kan finne på med en slik lapp...

Det beste jeg kan gi et menneske, er Jesus. Og når jeg bare hadde gitt pengene, så var det litt sånn: “Oi, jeg burde jo ha sagt jeg var kristen i det minste”.

Når vi tror at kjærlighetsgjerninger kun har en mening når vi kan fortelle om Jesus, så har vi mistet troen på kjærligheten. Når vi elsker for å fortelle om Jesus, elsker vi ikke lenger betingelsesløst – slik Gud elsker oss og kaller oss til å elske.

“Når du taler til meg fordi du vil vinne meg for din tro, stenger jeg mitt hjerte for deg.
Når du taler til meg av kjærlighet, har du allerede vunnet mitt hjerte”.

Fingernegl og andre godsaker

Gud har ikke sluttet å gjøre gode ting.

Gud vil vi skal ha en finger på hver gudskapte negl!

For tre uker siden var jeg i Sandnes sammen med min gode venn, Sam. Han hadde en fantastisk tale i Familiekirken, og vi hang med folk der før vi reiste ned til sentrum. Der fikk vi be for en som hadde en vond rygg som ble helt bra. Vi møtte også på en som hadde vært i et uhell med langfingeren. Et lodd hadde kappet av tuppen av fingeren. Neglen var borte, og legene hadde sagt at den aldri kom til å vokse ut.

Dette var Gud uenig i. Vi ba og neste dag fikk jeg lese en melding av min nye venn, Konrad. Der stod det at personen vi ba for hadde sagt: “Konrad, eg har fått ei nagl” I løpet av en natt hadde den vokst nesten helt ut! (mangler noen detaljer i historien…)

Noen timer før jeg reiste til Tsjekkia var jeg på Kvadrat kjøpesenter. Jeg hørte krykkelyden, og nølte ikke denne gangen. Jeg gikk bort til tre 18-årige jenter, og fikk be for hun som brukte krykkene. Hun hadde smerter i ankelen etter en operasjon.

Etter å ha bedt, sa hun at hun kanskje merket noe forskjell – “En høflig kommentar”, tenkte jeg. Uansett, de gikk videre, og over skulderen så jeg har hun gikk på beinet. Jeg sa til Torbjørn som var med: “Vi later som om vi skal gå forbi henne for å høre hva som har skjedd”. Da vi kom bort til de igjen, sa hun til meg: “Dette er skummelt. Jeg er helbredet. Jeg har ikke vondt lengre!”. Jeg spurte hvorfor det var skummelt, og hun svarte at det var fordi hun ikke trodde på slike ting.

Jeg digger at Gud ødelegger våre gale bilder av virkeligheten og erstatter løgn med sannhet! Gud eksisterer, er sann og Han lever!

Jeg digger skatere

Da jeg ble venner med fire skatere og fikk fortelle dem om Jesus.

Tirsdag var jeg på vei tilbake til IMI Kirken sitt kirkebygg etter å ha vært på butikken. Der møtte jeg fire 12-årige skatere. De var litt tøffe gutter og kastet en pringlesboks i veikanten. Jeg gikk bort til de og sa: “Det der er ikke så kult. Kanskje du skal hente den opp igjen?”.

Så begynte jeg å henge med de. De lærte meg å stå litt på longboard (enklere enn skateboard) og fortalte meg ulike ting om det. Jeg kjente det var god stemning, og lurte på om Gud ville gi meg muligheten til å fortelle de litt om hvem Han var. En av de spurte hvor jeg var på vei til, noe som åpnet opp for å snakke om Gud. En av de ble mildt sagt overrasket over at jeg var kristen, og at jeg faktisk leste Bibelen hver dag!

Gud elsker skatere! En av de mest kjente skaterne i Norge i aksjon, Henning Braaten. Foto: Øystein Kvanneid.

Vi snakket om sex, paradise hotel, himmelen, helvete, selvmord, deres drømmer for livet, helbredelser, Gud er kjærlighet, det å møte Gud og så videre. Jeg hang med de i underkant av en time før jeg gav de facebooknavnet mitt – det var bare helt herlig! For en gjeng!

To sitater som kom spontant fra hjertene deres, og som jeg ikke klarer å gi slipp på:

“Eg må snakka me rektor på skolen og så må du komma å snakke foran heila skolen og fortelle oss om kossen me skal leva”.

“Ja, eg merke det – du e annerledes. Du e ikkje sånn som alle andre. Du henger me oss og e venn me oss, liksom”.

Takk JESUS! Mer av det!

Nå er det flere på min alder i IMI Kirken som drømmer om å bety noe for skatemiljiøet i Stavanger! De har planer om å bygge en rampe og lage et godt og trygt hengested i Norges største skateby. I love it!

Når Universitetet på Stavanger blir invadert av Guds godhet og kraft

Jeg har gått med en frustrasjon over å ikke høre noen vitnesbyrd om mennesker som er blitt helbredet på UiS, og tenkte at det måtte vi gjøre noe med. Derfor drog jeg med meg en gjeng galninger ifra Acta Bibelskole(www.actabibelskole.no), og invaderte UiS campus for å gjøre vel mot de vi måtte bli ledet til av vinden (les: Den Hellige Ånd). Og Guds rike er nært på Universitetet, det fikk vi erfare idag.

Noen av de jeg gikk med tok initiativ til å prate med ett par jenter, som satt på en plass som vi hadde sett for oss når vi ba, med et utseende som vi også hadde sett for oss. Da vi fortalte at vi trodde at Gud hadde sendt oss til de, og viste de lappene vi hadde skrevet med ledetrådene ifra Gud, ble de smålig fortumlet, og sa noe om at dette ikke var dagligdags for de.

De stilte mange herlige spørsmål, og vi fikk delt mye godt om hvordan Gud er, og hvordan han ikke er. Det virket som at de virkelig begynte å forstå at Gud ønsker å gi sin kjærlighet akkurat slik vi er, og ikke først etter at vi har tatt oss sammen. Det handler mer om å la han elske oss, da vil vi begynne å elske han tilbake, og vi vil etter hvert innse at hans liv er det beste for oss.

Det endte med at vi stod i en ring og holdt hendene hverandres, mens vi bad om at Gud skulle velsigne de og hjelpe de å se mer av hans kjærlighet til de. Det var nydelig. Gud er god. Så pass opp UiS-studenter, Guds rike er nært, og han jakter på deg med sin kjærlighet.

Det ble ingen helbredelser. Men jeg har ikke gitt opp det prosjektet, og har fremdeles et mål om å se minst en person helbredet på UiS før sommeren. Både fordi det vil være herlig for den personen, men også for å utfordre troen hos kristne på UiS til å innse at ingenting er umulig for Gud på UiS heller.

Jeg har mange gode venner, og en av de er Ole Jakob. Han er på mange måter et forbilde for meg. Når jeg var i Oslo for noen uker siden så begynte han å spørre fremmede folk på trikkholdeplassen om de ville ha sjokolade som hadde med seg. Det var vakkert.

Nylig fikk jeg et vitnesbyrd ifra han som jeg fikk lyst til å ligge ut på bloggen her. God fornøyelse:

Jeg og OJ leker her på Dalsnuten, og danser oss igjennom livet. Du er hjertelig velkommen til å bli med i dansen.

“Lørdag morgen 8. mai 2010, var jeg på vei opp til Grefsen for å ha konfundervisning. På Torshov stoppet en dame bilen sin og rullet ned vinduet. Hun ropte til meg. Hei, unskyld, Kan du stoppe litt. Jeg var allerede kommet et stykke forbi henne, men rullet litt tilbake og sa: «Ja, hva er det». Hun sa at hun var veldig frustrert for hun kunne ikke finne veien og hun viste ikke hvor hun skulle og at hun var fra Sannefjord. Så jeg sa: «Bare si hvor du skal du.». Hun svarte: «Jeg skal til Glads vei».

Menighetssenteret jeg skulle til ligger i Glads Vei, så jeg sa: «Jeg vet hvor det er. Det er litt morsomt, for jeg skal dit selv». Før jeg rakk å forklare veien, sa hun: «Hiv sykkelen inn i bagasjerommet, så kjører vi» Hun hadde bare en liten bil, men sa: «Jeg har barn, så jeg er vant til å ha sykkelen baki». Hun hoppet ut og la ned baksetet og jeg tok inn sykkelen. Jeg hadde ingenting imot å sitte på opp den lange tunge bakken. Så kjørte vi. Jeg gav noen instrukser på retningen, og spurte henne hva hun skulle på Grefsen. Hun sa at hun skulle møte en healer som heter Eva Lill. Å fortalte hun om livet sitt til meg. Om jobbsituasjonen og hennes nylig avdøde far. Det vcar derfor hun ville oppsøke healeren siden hun slet med en del kjipe tanker. Jeg sa at jeg jobbet i kirken med ungdommer og skulle på jobb. Hun ble veldig glad, og sa at det virker som en flott jobb. Hun sa at hun normalt ikke plukket opp folk på denne måten, men at hun ofte kunne merke om folk hadde gode eller onde intensjoner. Jeg spurte om hun merket det på meg. Hun sa at hun merket det var gode intensjoner hos meg da vi startet å prate.

Så sa jeg at jeg ofte har bedt for mennesker og at de da har blitt bedre mentalt og fysisk og at gode ting har skjedd. Så sa jeg at jeg hadde veldig lyst til å be for henne. Hun sa ja gjerne det. Jeg spurte om det var noe mer, hun sa at det var noe med kjærlighetslivet… jeg måtte si enda en gang at jeg hadde lyst til å be for henne. Da var vi fremme. Da sa hun at hun hadde dårlig tid og lurtew på hvor lang tid det tok. Jeg sa det tar bare et halvt minutt. Så jeg la hånden på henne, uten å spørre(dont do this outside home) og ba om at Den Hellige Ånd skulle komme og berøre henne og velsigne henne og at hun skulle få oppleve og se hvor høyt Gud elsker henne.. Jeg ba for jobbsituasjonen. Og ba for den sjefen hun hadde som var en dårlig leder. Jeg kjente at DHÅ var sterkt tilstede og gjorde noe. det var fantastisk..

Da jeg så på henne etter bønnen rant tårene hennes. Hun sa tusen takk. Da vi gikk ut, gav hun meg en stor klem og sa tusen takk igjen. Så tok jeg ut sykkelen, hun gav meg enda en klem og sa at hun var så glad og takknemlig. Så syklet jeg min vei og hun gikk inn til healeren sin.”

En fantastisk historie om å være beredt til å gjøre godt mot sin neste i hverdagen. Hold den gode innstilligen oppe OJ! Og hvis DU har et kult vitnesbyrd du vil ha ut på bloggen, så send det til oss!

Når vi har gull eller sølv

Mandag var jeg på dagstur til Kristiansand. Der møtte jeg tiggere fra Romania nærmest på hvert eneste gatehjørne. Etter å ha kjøpt litt mat, satt jeg meg på en åpen plass. Tre tiggere kom bort til meg i løpet av tiden jeg satt der.

Den første personen ba jeg sette seg ved siden av meg, så vi kunne spise litt sammen. Han satt seg ned, og jeg gav ham en banan og det beste rundstykket jeg hadde. Jeg prøvde litt nytteløst å få i gang en samtale, det fungerte ikke helt bra. Til slutt reiste han seg og gikk. Han smilte og var glad – en herlig mann!

Så kom en ny tigger som forklarte at han var sulten. Jeg tilbudte ham rundstykker, men han ville ikke ha det – han ville ha penger. Det gav jeg ham ikke. Så gikk han, litt fornærmet. Det virket nesten som han viste rompa til meg, fordi han snudde ryggen til meg, dro litt i buksa, og viste mer enn en liten rørleggersprekk!

Men Peter sa: «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!», Apg 3:6.

Etterpå minnet Gud meg om det Peter sa til en tigger i Apg: ”Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg”. Jeg tenkte: ”I dette tilfelle hadde jeg faktisk gull og sølv, men gav det ikke”. Selvsagt vil jeg aller helst gi Jesus videre, men det kan også konkretisere seg gjennom penger. Spørsmålet jeg ofte stiller meg, er: “Hva er det mest kjærlige å gjøre?” eller “På hvilken måte vil personen kjenne seg mest elsket?”. Denne gangen tror jeg penger var svaret.

Jeg kjente en overbevisning av egoisme i meg og at jeg feilaktig har gitt tilslutning til alle innvendinger mot å gi tiggeren det han ville ha.

Den tredje tiggeren som kom bort til meg, gav jeg penger. Han kunne litt engelsk, og vi fikk snakket litt sammen. Han spurte hva jeg studerte til å bli. Jeg viste at det ble for komplisert til å forklare, så jeg sa flere ganger til ham, men et stort og fornøyd glis: ”I love Jesus, I love Jesus, I love Jesus”.

Jeg er en som elsker Jesus. Jeg studerer til bli en som elsker Jesus. Studiet er ikke en bachelor-, master-, eller doktorgrad, men en livsgrad. Og vil ta et helt liv eller to for å fullføre.

Froskehelbredelse, bålkveld, og påskeferie!

Dette er et helt fantastisk vitnesbyrd!

På vei til bålkveld med gode venner ved Stokkavannet, ble vi oppmerksom på en stakkars frosk som strevde med å komme seg ut av grusstien. Tydeligvis så slet han med den ene foten, og strevde virkelig med livet. Det var et grusomt syn! Men så skjedde det:

Jeg rekte ut noen fingrer, tok på froskens rygg, og sa “i Jesu navn befaler jeg at du skal bli helt frisk og at foten skal fungere igjen”. Umiddelbart begynte frosken å hoppe avgårde, men nå på en elegant måte hvor alle føttene fungerte. Pris Herren, han elsker til og med froskene! 

Jeg, Ella, og Cay-Martin skal bo sammen etter sommeren, og er tre glade disippelvenner!

Vi hadde en nydelig bålkveld, med mye latter og gode samtaler. Nå gleder jeg meg til å reise hjem på påskeferie, og ønsker alle dere en herlig ferie! Og husk: Vær god mot alle, til og med froskene. Kvakk, kvakk!